Dette fikk meg til å gråte fordi jeg kjenner meg så sykt igjen...

A year has passed and now we stand on the brink, of returning to a world where we are surrounded by the paradox of everything and yet nothing being the same.
In a couple of weeks we will reluctantly give our hugs and, fighting the tears,we will say goodbye to people who were once just names on a sheet of paper to return to people that we hugged and fought tears to say goodbye to before we ever left.
We will leave our best friends to return to our best friends.
We will go back to the places we came from, and go back to the same things we did last summer and every summer before.
We will come into town on that same familiar road, and even though it has been months, it will seem like only yesterday.
As you walk into your old bedroom, every emotion will pass through you as you reflect on the way your life has changed and the person you have become.
You suddenly realize that the things that were most important to you a year ago don't seem to matter so much anymore, and the things you hold highest now, no one at home will completely understand.
Who will you call first?
What will you do your first weekend home with your friends?
Where are you going to work?
Who will be at the party Saturday night?
What has everyone been up to in the past few months?
Who from school will you keep in touch with?
How long before you actually start missing people barging in without calling or knocking?
Then you start to realize how much things have changed, and you realize the hardest part of being an exchange student is balancing the two completely different worlds you now live in, trying desperately to hold on to everything all the while trying to figure out what you have to leave behind.
We now know the meaning of true friendship.
We know who we have kept in touch with over the past year and who we hold dearest to our hearts.
We've left our worlds to deal with the real world.
We've had our hearts broken, we've fallen in love.
There have been times when we've felt so helpless being hours away from home when we know our families or friends needed us the most, and there are times when we know we have made a difference.
Just weeks from now we will leave.
Just weeks from now we take down our pictures, and pack up our clothes.
No more going next door to do nothing for hours on end. We will leave our friends whose random e-mails and phone calls will bring us to laughter and tears this summer, and hopefully years to come.
We will take our memories and dreams and put them away for now, saving them for our return to this world.
Just weeks from now we will arrive.
Just weeks from now we will unpack our bags and have dinner with our families. We will drive over to our best friend's house and do nothing for hours on end.
We will return to the same friends whose random emails and phone calls have brought us to laughter and tears over the year.
We will unpack old dreams and memories that have been put away for the past year.
In just weeks we will dig deep inside to find the strength and conviction to adjust to change and still keep each other close.And somehow, in some way, we will find our place between these two worlds.
In just weeks.

Chiddy Bang - "Mind Your Manners" (feat. Icona Pop)

Kanye West - Touch the sky

 Hvem hadde vel trodd at det å flytte fra landet sitt i nesten ni måneder kunne gjøre en person til en så sterk patriot?..

Jeg vil bare hjem. Hjem, hjem, hjem. Hjem til mamma og pappa og søsken, hjem til bestestebeste Iris, hjem til godjentene på Tryggheim, hjem til det store, gamle, hvite huset mitt, hjem til sjøen. Hjem til friheten og selvstendigheten. Jeg savner den norske, interne humoren. Det norske folkeslaget, måten vi er på. Fyttigrisen, jeg får nesten lyst å bare skrike ut når jeg tenker på det. JEG ELSKER NORGE. 

Advarsel: Jeg kommer til å slå deg ned om du noen gang klager over noe som har med den Norske velstanden å gjøre. Ikke nok å velge i, fra kjøleskapet? Melka er for varm? Du har fortsatt ikke fått dratt til Frankrike og Italia?! Æsj da, for et trist liv du har da. BANG og livet ditt var plutselig litt verre enn det var for et sekund siden. Hold kjeft din bortskjemte Nordmann. Du er verdens heldigste som har muligheten til å nå så langt du vil i livet. Sånn seriøst, sjangsen er rett foran deg. Om du vil ligge i den rosa dobbelsenga med drømmefanger som mora og faren din kjøpte til deg til 42-års dagen din, eller om du vil være våken og ta sjangser, når det du egentlig vil mest er å grave deg ned, det er helt opp til deg. Men du er så sinnsykt dum om du ikke benytter deg av det, for vi har trygder opp etter ørene som vi kan benytte oss av. I USA er det ikke vanlig å ha pass en gang, liksom. 

Ja, burde vel kanskje nevne at jeg hørte på Karpe Diem det siste avsnittet der, det gjorde meg vel kanskje litt ekstra småsint, hehe.

Norge er det beste landet i hele verden. Vi har rundt 5 millioner innbyggere, noe som tilsvarer under halvparten av Ohio sitt innbyggertall. Vi er et ganske så stort land om du sammenligner det med andre europeiske land, vi har lang kystlinje og masse av olje. Ja, fy søren så dyrt alt er, men ja, fy søren så mye vi også tjener i timen. Mange av vennene mine her tjener rundt $8 timen, noe som tilsvarer 46kr timen, for å være nøyaktig. Altså, til og med småbarna som jobber i Kongeparken tjener mer enn det! 46kr timen i Norge tilsvarer det en 10-årig barnepasser får i timen liksom... 

Snakkes om litt da Norge. Ikke lenge igjen!

Jeg er langt hjemmefra, men fy søøren så fint jeg har det. Ikke tenk at jeg har et perfekt liv her, men jeg får sånne øyeblikk der jeg bare blir så takknemmelig for alt jeg har. Jeg er utrolig stolt over meg selv, men jeg setter enda mer pris på opplevelser og vennskap jeg har fått her borte. Jeg vil ikke si dette fordi jeg er redd for at det kommer til å snu til det omvendte når jeg sier det (er litt paranoid når det kommer til sånne ting, lol)... meen jeg sier det allikevel, haha...: Det kommer til å bli utrolig trist å ta farvel med alle sammen. 

Lacrosse sesongen har startet nå, så nå trener vi hver dag etter skolen fra klokken 3.30-5.30 pm. Vi har JV og Varsity (Varsity for de beste), og siden jeg er senior men ikke god nok, er jeg på JV... Haha jeg syns det er flaut at jeg er på JV egentilg, fordi når man er senior bør man jo være.... varsity... Men coach sa at jeg skal spille litt på begge lagene, haha jeg må først bli vant til å bare spille sånn generelt!!

I alle slags aktiviteter på skolen er det sånn at deltagerene kler seg opp i enten drakten sin, eller pynter seg den dagen det er "kamp". Grunnen til at jeg har "kamp" i hermetegn, er fordi det ikke bare er sporter som gjør dette, men også klubber (clubs) som f.eks debattgrupper osv. Kommer ikke på så mange sånne eksempler nå, haha, men det er ganske kult egentlig. Så dere vet i high school filmene der cheerlederene og football-spillerene går rundt i jerseyene hele tiden? Vel, det stemmer til en viss grad. Da fotball sesongen var på, kledde cheerlederene seg i draktene sine og footballguttene seg i sine, hver fredag. Nå, når det er basketballsesong er det basketballguttene som kler seg opp, og basketball-cheerlederene. Det er ikke såå big deal som fotballsesongen egentlig, men det er jo ganske så kult egentlig, siden da legger mennesker merke til at du er en del av en sport eller en klubb. 

Siden jeg er en senior, men ikke på Varsity, skal jeg fortsatt bruke varsity-drakten på skolen den dagen laget har kamp. JV har også kamper den dagen, men i guess det bare er varsity som har drakter på skolen..? Vet ikke helt egentlig, haha. Vi skal også ha sleepover med laget den 10. mars, haha gleder meg!  

Har fått litt inntrykk av at en del mennesker tror at når man blir utv. student i USA, så forsvinner alle problemer og livet begynner på nytt. NEI problemene forvinner ikke i det hele tatt, de kan tvert imot bli verre. Ja, du starter på nytt og du kan velge å gi mennesker et inntrykk av deg selv som en hvilken som helst person, men ikke mist deg selv på veien er du grei... Neidaa. Mener ikke å være så dramatisk, men det å forholde seg til et helt annerledes miljø er ganske slitsomt til tider. For all del, jeg syns alle bør oppleve dette, men ikke ha noen som helst forventninger til noen ting. Spesielt det å få seg venner. Fordi det er oftest det hardeste. 

Kjære mennesker som sender meg brev/pakker: 

Dere gjør meg så glad!!

Tusen takk Thea, er så koselig å vite at mennesker hjemme i Norge faktisk gidder å sende brev med norsk sjokolade, er jo bedre enn julaften og bursdag til sammen jo!!!!!!!!! Elllllllsker brev i posten hjemmefra. Hjerte.

Har tatt en del bilder siden sist innlegg men har ikke lagt de innpå dataen ennå. Siden sist har jeg vært på "Vinter Formal" på Nila sin skole (det samme som Homecoming bare at det er på vinteren), byttet klasser på skolen, blitt kjent med nye mennesker, offisielt blitt en lax babe (LES: Lacrosse), og sånne ting. Å ja! Jeg har også blitt 18 år! Haha.. Ikke store forandringene her borte da, var ikke så gira på å bli voksen heller egentlig, snart er jeg jo rynkete gående med en gåstol ned gaten..... Jaja, får vel bare ha det så mye gøy som mulig før jeg dør. Enkelt å greit, haha. 

Et mer informasjonsrikt innlegg kommer en annen dag, er så utrolig utslitt fordi ting går litt i ett nå. Ikke at jeg ikke liker det, har aldri hatt det så gøy på high schoolen som jeg har det nå! Men må bare prioritere litt andre ting først :)

Love u Norwegians!  

Jeg er så utrolig kjempeheldig når alt kommer til alt. Da jeg dro fra Norge var jeg forberedt på at vertsfamilie eller skole kunne bli utrolig hardt og utfordrende, men jeg hadde på en måte forberdet meg på at uansett så kom det til å være en erfaring videre i livet. Dette har da ikke skjedd i det hele tatt. Livet mitt her borte er livet mitt nå. I de første månedene da jeg var her, telte jeg ned til jeg skulle dra hjem, og jeg gledet meg så masse når jeg fant ut at det var en mindre måned igjen av oppholdet. Ikke at jeg mistrivdest her, det føltes bare ikke som hjemme. 

Noe skjedde et eller annet sted, fordi nå blir jeg lei meg av å tenke på at jeg skal dra herifra om under fem måneder. Ikke ta dette feil folkens, fordi dette kan høres helt feil ut, at jeg ikke savner dere der hjemme og alt det der, JO DET GJØR JEG!!! Men det er så utrolig mange flotte mennesker med fantatiske personligheter som jeg har blitt så glad i, og det kommer til å bli vanskelig å bare dra i fra alle sammen. Tenk da, her er det mennesker jeg ser på skolen, snakker med i klassen, som jeg aldri, aldri i hele mitt liv kommer til å se igjen. Dette er livet mitt nå, fordi jeg er vandt til å gå rundt i hallene på skolen fra klasse til klasse, vinke og smile til venner jeg passerer og bare nyte high school tiden. Jeg gleder meg megamasse til å komme hjem og begynne i tredje med verdens beste mennesker, men jeg vet at jeg kommer til å savne slik jeg har det nå så utrolig masse når jeg kommer hjem også. 

Jeg er en utrolig heldig utvekslingsstudent som har kommet til verdens beste vertsforeldre, nær en stor og bra high-school, jeg bor "in the suburbs", altså rett utenfor storbyen Columbus, så jeg er helt ærlig når jeg sier dette; jeg kunne ikke fått et bedre opphold her nede. Jeg har lest om så mange som sliter med vfamiliene sine, liker ikke skolen de går på, eller bor i ingen-mannsland, og det får meg til å bli enda mer takknemlig for hvordan jeg har det. Det å bli en utv.student kommer ikke an på hvor kul du er som person, men hvor heldig du er. Seriøst, det er utrolig mye dritt som foregår i de forskjellige organsiasjonene, så om du vil bli en utv. student er det godt sannsynlig at du kan bli satt i et helt random hjem der foreldrene har ekteskapsproblemer og barna går på dop. ELLER så kan du være en av de heldige som kommer til en fantastisk familie som bor sentralt og alt det der.

Det jeg vil si til fremtidige utv. studenter, er; ikke ha noen som helst forventninger, for året kommet til å bli alt annet enn det du tror det kommer til å bli, både negativt og postivit. Du må jobbe hardt for å få venner, NEI alle kommer ikke opp til deg første skoledag og ber deg med på alle slags arrangementer. Du må faktisk ta initiativ, litt mer initiativ, og enda litt mer initiativ. Å være smiliende og åpen hjelper også masse, vis interresse og ikke vær redd for å være mer initiativfull enn det du er hjemme. Altså, viss jeg skulle bli en utv. student neste år tror jeg ikke at jeg ikke ville lest noen utv. student-blogger i forkant, fordi svært få av de som blogger forteller om de negative sidene. Fremtidige utv.studenter får da inntrykk av at "dette året kommer til å bli fantastisk og alt kommer til å være perfekt". NEI. Ja, året kommer sikkert til å bli fantastisk, men du kommer fortsatt til å ha problemer når du kommer til stedet hvor du skal bo, om ikke flere problemer. Det kommer til å komme utfordringer en ikke har møtt på før, fordi dette er det første året du plutselig er borte fra absolutt alle du kjenner. Du kan fremstå som en helt annen person enn den du er hjemme om du vil det, fordi du ikke har noen som vet noe om deg. 

Skolen min har rundt 2500 elever, så ingen visste at jeg kom fra et annet land. Jeg husker at jeg var super excited og ikke så nervøs som jeg hadde forventet, fordi jeg var så klar for å møte nye mennesker. Skolen min er stor og utrolig forrvirrende fordi det er så mange ganger, så det jeg gjorde var å spørre random mennesker om de visste hvor det og det klasserommet var. Så sa jeg at jeg ikke visste hvor klasserommene var, fordi jeg var en utvekslingsstudent fra Norge. Jeg gikk seriøst rundt i de forskjellige klassene jeg var i, og spurte om jeg kunne sitte ved siden av de menneskene eller å snakke med den personen, fordi jeg var ny og hadde ingen venner. "Hey can i sit with you, cause im new and i dont have any friends". Haha, det hjelper så sinnsykt å være ydmyk og å være åpen og munter, fordi ingen gidder å snakke med den nye personen som bare sitter for seg selv og sutrer. 

Her er et eksempel på hvordan det å være åpen hjalp meg den første dagen på skolen: Jeg hadde tredje time, som var gym for første gang. Jeg så tre jenter som satt og snakket sammen, jeg gikk bort til dem og spurte om jeg kunne sitte ved siden av dem. Jeg fortalte at jeg ikke kjente noen osv. Så spurte jeg dem om noen av de hadde lunch 5th time, fordi jeg ennå ikke hadde noen å spise lunch med (her har man enten lunch 4th, 5th eller 6th), men ingen av de hadde lunch da. Da sa hun ene jenta at broren hennes hadde lunch 5th time, og at jeg bare kunne texte han og spør om jeg kunne spise lunch med han og vennene hans. Hun sa at de hadde spist lunch med en utv. student sist år også. Jeg var skeptisk først fordi jeg ikke ville trenge meg på og jeg hadde ikke peiling på hvordan han og vennene hans var, så det endte med at hun skrev fra min mobil til han: "hey text this girl she dont have anybody to eat lunch with 5th period, shes an exchange student" (elns). 
Fra den dagen har han og kompisene hans vært de jeg spiser lunch med nesten hver dag, og en av de kjører meg til skolen hver dag også. 

To av jentene er jeg utrolig gode venner med, og guttene er awesome. Det hjelper så utrolig masse å ikke være redd for å spørre mennesker, og spesielt i begynnelsen er det viktig å være litt... aggressiv elns, haha. Det er bare i begynnelsen en kan bruke unnskyldninger som "i dont have any friends, can i sit with you?", funker, og trust me, den unnskyldningen slår aldri feil fordi det er en super enkel måte å starte samtaler på; folk forstår at du er litt humorstisk når du sier at du ikke har noen venner, og at du ikke er redd for å ta initiativ.

Det er tider jeg var drittlei av å gå på high schoolen, fordi jeg følte meg så til overs overalt, men trust me, det går bort etter hvert, bare prøv å smil og minn deg på at dette er noe du har valgt selv, dette året er ditt år og du er den eneste som kan gjøre det fantastisk, ved å være positiv. Ikke gå opp på rommet ditt og lengt hjem, fordi da kaster du bort tid av et år som virkelig kan bli minnerikt og spennede. Det er mange nye ting å oppleve når en kommer ned her; jeg blir feks. fortsatt fascinert av high way-en, alle drive-through-ene og alle de snille amerikanerene. 

Det er så mange mennesker jeg har blitt så glad i her borte!!

Chiddy Bang - Bad Day

Mine to beste, Nila og Eduadra var modeller for et stort bryllups-show, også kalt "Columbus Bridal Show" i helgen. De var så utrolig vakre, følte meg som en mor da jeg så de gå på catwalken med helt nydelige kjoler, hadde så lyst å rope "YEAH I KNOW THEM!!!" og vinke, men det gjorde jeg da altså ikke. Smakte på en hel del bryllupskaker etterpå, mange av de skuffet faktisk. Enten så var de for tørre eller så smakte de for masse sjokolade. Men åh, så gøy det var, og åh, så utrolig nydelige de var.

Utrolig vakkert, er superklar for å gifte meg meg nå!!

Må også finne meg en prom-dress snart, fordi de bra blir veldig fort solgt ut. Prom er i april tror jeg, så det er enda noen måneder til da. Snowboardet på torsdag også (er med i ski-club som er seks torsdager fremover), det var fantastisk gøy. Mad River Mountain heter det, og det er bare en bakke sammenlignet med skitrekk i Norge. Hahahah utrolig komisk faktisk, bruker liksom under 5min på å komme meg ned. Og jeg suuger i snowboard, så det skal ikke så masse til for å si det sånn. Men men, bakken var stor nok for meg den, hadde det gøy jeg!! Har fortsatt vondt i nakken etter å falt så mange ganger, men ååååh det er så gøy. Gledee!

Overstått med God Jul forresten! Heh..


Vmor kjøpte en julekalender på en World Market butikk, også tok hun bare sjangsen på at dette var skrevet på norsk.. Sjokoladen smakte dritt og den var polsk eller noe sånt. Også ga hun den meg ikke til meg før lille julaften!! hhahaha


Hahahaha holder på å dø når jeg leser dette. Eduarda: "i work out today but i didnt have lunch before work out so i almost pass out!" Noen er kanskje litt for mye innstilt på å gå ned i vekt. Hahaha.



SMIL. Husk å tenke positivt i stedet for å gå rundt å sutre. Du er din egen lykkes smed!

Dette er siste uken i første semester, også er det eksamener uken etterpå. Kill me. -Så mye for å tenke positivt liksom.

Som sagt så starter ikke Lacrosse sesongen før i februar, men vi har open gym hver tirsdag frem til da. Ikke før i dag spilte vi faktisk spillet, lag mot lag og det var awesome!!!!!!! Seriøst jeg elsker det nesten litt allerede, digger at du faktisk kan være litt voldelig og hardhendt uten å få rødt kort og straffe liksom. Du kan løpe med ballen så mange skritt du vil, noe som er forskjellig fra hva jeg er vant med i håndball, hvor du bare får tre skritt. Du må ha goggles og munnbeskyttelse, og en stick, så klart. For at andre personer ikke skal slå ballen ut av ?sticken?, må du gjøre en awkward bevegelse med armene, som kalles å "cradle". Det suger jeg i, men jeg er sykt gira på å faktisk prøve å bli litt god i dette, fordi det er sinnsykt gøy. 

Dette er da meg. Som dere ser har jeg gått litt opp i vekt og brunfargen har falt bort, men hva kan man si da? Alt for Lacrosse i guess. Ja, btw; her er jeg også litt pissed off fordi jeg faila på å "cradle"... Så ja, jeg er ikke perfect after all viste det seg som. He he, surprise! 

Heiii bloggen, nytt år og nye muligheter, start med blanke ark og alt det der. Personlig føler jeg meg ikke noe annerledes eller bedre i det hele tatt, det går heller den motsatte veien. Nyttårsforsettet mitt holdt ikke en dag en gang, så takk kjære utholdenheten min for å ikke høre etter når jeg snakker til deg. Går det an... Feiret det nye året med venner da, det var kos.

Duda du er bestttt
 

Fant ut at jeg har en del ting å se frem til:  

• 13. Januar: 18 år!!!!!!
• Februar: Lacrosse sesongen starter
• 28. Mars - 4. April: Hawaii med utvekslingsstudenter
• 9. Mai - 14. Mai: Niagara Falls & NYC tur med organisasjonen
• Juni: Hjem til Norge!!!!!

Gleder meg bare sånn generelt til det blir lysere, går alltid rundt som en mumie om vinteren, huden er blek og håret blir grått. Hva skal man si til sånt da.. GI MEG sommer, Ohio er akkurat som Norge jo.. Nyt 2012 da folkens, er ikke lenge til vi dør vet dere. 

Levels - Avicii

Jeg kom på noe, helt random egentlig. Jeg føler ikke at jeg er av den typiske high school eleven i det hele tatt. Føler på så mange forskjellige ting at jeg er rett tilbake på ungdomsskolen. Jenter som gjør seg så sexy og flørtete de kan, for at guttene skal legge merke til dem, gutter som bare tenker på en ting, små situasjoner som blir blåst opp til det overdådige; også kalt drama. Humoren til mange er pervers og barnslig, og mange ganger går det meg så sinnsykt på nervene. Dette kommer jo alt an på hvem en henger med, fordi det er utrolig mange bra personligheter også. Føler bare at mange her fortsatt lever noen hakk etter oss, viss du skjønner hva jeg mener. Blir helt frustrert over å se på hvordan mange oppfører seg, fordi det er en god del som fortsatt på en måte er i "fjortisstadiet". Jeg har jo vært i det stadiet selv, haha, så jeg vet jo at mange kommer til å vokse det av seg og innse hvor dumme de faktisk oppførte seg. Jeg, som allerede har vært på det stadiet må stå rolig på sidelinjen og bare vente på at det går over. 

Noe som overrasker meg, er at vi faktisk har noen kulturelle forskjeller jeg aldri hadde renget med å måtte stresse med. Det er sinnsykt vanskelig å finne seg guttevenner, fordi alle her er jo ute etter forhold. "Seriøse forhold" som de kaller det, som innebærer å snakke på facebook, så skrive meldinger til hverandre, for så å henge med hverandre et par ganger, også å begynne å date. -Når noen begynner å date er de kjærester forresten. Okei, dette gjelder jo ikke alle da, men poenget er at ungdommer her er så sykt mye mer opptatt av å finne seg en kjæreste enn å faktisk finne gode venner de ikke trenger å slå opp med. Fordi her blir det jo sånn at du finner deg en kjæreste, er sammen i noen måneder (max), så slår du opp og snakker aldri mer med personen. Så finner du en ny, og slik fortsetter det ut i evigheten. Haha, savner å være hjemme og bare chille med venner egentlig. Det er så sykt mye mindre stress.

En annen ting er at amerikanske tenåringer oppdaterer statusen sin hele tiden. Hele. Tiden. På facebook og twitter, men siden jeg bare er på facebook merker jeg det bare der. Uinterresange, dumme statuser som absolutt ingen bryr seg om å lese. Jeg driter vel da i om du ikke har funnet den rette dama ennå!! JAVEL, du er syk, men det betyr ikke at du trenger å ha fem statuser etter hverandre hvor du legger ut om hvor mye noen burde bringe deg en burger!!!

Haha jeg blir gal. Det er ikke så fælt da egentlig, det er bare morsomt å se forskjeller mellom Norge og USA. Så langt liker jeg norske ungdommer best altså, jeg kan ikke få forklart hvor mye jeg savner friheten jeg hadde hjemme. Ungdommer her blir behandlet som barn, derfor oppfører de seg som det også. Det er på en måte en sirkel; De har mange regler, men om de ikke hadde hatt det hadde det blitt kaos og slosskamper på skolene. Dette tror jeg er pga foreldrene har gitt dem for lite frihet fra begynnelsen av, så om de plutselig skulle ta bort alle slags regler hadde det blitt kaos. Så nå må de jo ha regler, fordi det er det ungdommene trenger for å holdes på plass. Skjønner?u? Regler må altså til i det amerikanske samfunnet fordi det er det ungdommene er vandt til å ha, de har ikke fått nok frihet av foreldrene til å bli selvstendige og å tenke konsekvenser ennå. Det er min mening hvertfall.

Ok -poenget med de random bildene er at jeg savner det norske, naturen og sånn. Og at jeg fortsatt smiler til usa selv om jeg noen ganger ikke smiler til bloggen. Smil.